Byron Bay

Byron Bay 7-9 november

Byron Bay ligger bare et par timer med buss fra Surfers Paradise som befinner seg i Queensland, men klokka skrus frem en time da Byron ligger i New South Wales.  Den lille byen  kunne lige så godt blitt kalt Surfers Bay da de fleste backpackere reiser innom her for å lære å surfe. Uten om det er det en avslappende plass med små kafèer, puber og Australias østligeste punkt.
    Vi fant et hostell som lå 15min gåavstand til sentrum. De hentet deg med taxibuss når du kom med bussen, og kjørte hver time inn til sentrum for å plukke opp andre. Vi kunne da sittet på, men siden vi er så gode til å gå gikk vi likesågodt inn. Utenom med ryggsekkene så klart!
    Vi meldte oss ikke på noe surfekurs, men en kan leie surfebrett fra flere plasser i byen, så vi gjorde heller det. Eller, Andreas leide ett og koste seg i bølgene mens jeg lå å slikket sol. Tror han fant fort ut at det er vanskeligere enn det ser ut som da han kom seg uti og kom seg ikke opp i løpet av stunden han hadde brettet. Men de sier du må øve og øve og øve for å få det til. 

Solkrem er en viktig ting i Australia da strålingen fra sola er så høy her. Hudkreft er en for vanlig ting her og flere tusen får diagnosen hvert år. I butikkene finner du skjeldent solkremer med faktore lavere enn 30+. Spesielt uti sjøen er det viktig da du får refleksjonene av sola i tillegg. Andreas smørte seg, men ble likevel solbrent siden han var i sjøen.
    Ellers tok vi turen til Australias Østligste punkt som er på toppen av et fjell hvor det også står et fyrtårn. Veien fra hostellet var ca 3 km og halvparten var inni regnskogen med fantastiske utsikter ned på strand og skog. På toppen stod fyrtornet, et gjestehus, og en liten kafè som hadde åpen til solnedgang. For å komme ned igjen kunne en ta samme vei, eller gå ned på andre siden slik at vi kom ned til stranden i stede for og gikk først inni regnskogen rettoppforbi stranden til vi kom til stranden som førte oss inn til sentrum igjen. Turen tok mellom 2 og 3 timer.

    Så var dagen kommet igjen for å nok en gang reise videre, denne gang til Coffs Harbour. Vi har begge funnet ut det av vi har reist den del i det siste. Vi må noen ganger spørre hverandre hvor vi var sist, om noen vi treffer for eksempel spør hvor vi kommer ifra i dag, ser vi på hverandre og prøver å bli enige om hvor vi var. Går rett og slett i surr noen ganger.

Har ikke fått blogget så mye i det siste. Har vært litt kort og konsentrert da internetten har vært dårlig og jeg har ellers ikke tatt meg tid til å skrive slik jeg tidligere har gjort. Men skal prøve alt jeg kan, iallefall nå som vi reiser ut av Australia, å beskrive omstendighetene litt bedre. Ta med mere av småtingene i hverdagene våre slik at dere kan få et bedre innsyn og lettere være med på reisen!
Kan jo si litt nå at jeg synes Australia er et utrolig land. Det er jo stort nok i areal til å få plass til europa, så det sier jo litt om at du får oppleve forskjellige sider av natur, mennesker osv.
Vest Australia er egentlig fullt av ingenting i forhold til Østkysten. Vest Australia er tørrt og stille i forhold til Nord-Øst som er frodig, og nedover kysten er det tropisk og alt annet enn stille. Tror vi kan si at vi har sett en del av begge sider da vi kjørte nesten hele vestkysten med bil og har kjørt nesten hele østkysten med buss. Det er rart å kjenne på at det snart er over, og for å være helt ærlig hadde iallefall jeg (vet ikke med Andreas) sagt jatakk til et år til om jeg hadde blitt tilbudt. Og nå som vi har sett så mange plasser kunne vi også tatt en av favorittplassene og bosatt oss der for noen måneder. Selv om jeg ikke helt klarer å si hva favorittplassen hadde blitt. Savner Perth en del, selv om det ikke er like tropisk der. Bodde jo der i ca 7 måneder, så det er jo hjemme på en måte. Men var også noe med plassen, med strendene og energien i byen. Skulle jeg valgt, hadde jeg nok valgt en plass på østkysten først, men forstår folk som flytter til Perth etter en stund på østkysten. Leste faktisk i dag at Perth er den eneste byen i verden hvor du kan lande med privatfly i sentrum. Det er den byen i verden hvor det bor flest "selfmade millioners". Men det merkes og forstås lett om du besøker Perth. Da vi kom til Perth for første gang, ristet vi på hode og forsto ikke hvorfor i alle dager vi hadde valgt å reise der da byen bestod av skyskrapere og buisnessfolk som løp rundt omkring. Men det var bare til vi fant shoppinggata, Swan river og Northbridge som er klubbsted på kvelden, og kafèer og liv på dagtid. Utenom det er jo strendene flotte for surfing, og de fleste tettstedene har ting som gjør hver plass unik.
Jeg har forsatt et bilde i hode da, fra Byron Bay, da vi gikk til fyret. Den lange stranden som strekker seg mellom skog og sjø. Føles som en kunne bare sittet der og sett utover resten av livet, eller kanskje til og med bosatt seg på stranden, men det hadde vel blitt kjedelig det også etter hvert.