Port MacQuarie

Port MacQuarie 11-13 November

Dette hostelle var eid av en backpacker i 30-årene som har feirt bursdagen sin i Stavanger, på morsomt. Men også siden han var backpacker viste han jo hva som teller når du ska trivs en plass, og det var lett å se. Kjøkkenet var åpent 24 timer, som regel stenger det klokken 9 på kvelden. Siden han ikke hadde bar var det lov med alkohol på hostellet. Toalettene og dysjene var fantastisk reine og sengtøyet hadde glade farger i forhold til de vanlige mørkegrønne eller gråe som pleier være på andre hostell. Han hadde også fikset med rabatter på Doinos Pizza så vi fikk nok pizza for meg og Andreas pluss en bok med brus til under 40kr. Det er billig det =)
Til frokost hadde vi en tur på "pancakeplace" hvor jeg hadde pannekaker med blåbær og is, Andreas hadde pannekaker med jorbærsyltetøy. 

Etterpå tok vi en tur til Koala Sykehuset hvor frivillige folk tar seg av koalaer som har blitt påkjørt, brannskadet av skogbranner, angrepet av hunder osv. Sykehuset var mitt i en skog, og det var et svært inngjæret område som var delt opp i mindre ingjæringer. Det stod om de forskjellige koalaene på gjerene. Fælt å lese om de stakkar koalaene som hadde vært gjennom for eksempel skogbrann. Øynene deres som var brent igjen, og potene som var ødelagt. Pelsen som var delvis brent av osv osv.. Eller små koalababyer som er blitt funnet alene da moren er blitt drept av en bil eller en hund. Babyene blir som regel tatt vare på til de klarer seg selv og sluppet ut i det fri. Noen av koalaene kan ikke bli sluppet ut igjen da de ikke kan klatre skikkelig, men blir tatt vare på resten av livet på sykehuset.
På nettsiden deres kan en adoptere en koala. Ikke adoptere og få den hjem i stua, men betale 50 dollar i året (rundt 300kr) for å hjelpe en koala. 

    Ellers var det ikke så mye å gjøre i Port MacQuarie. Vi gikk mye. Å gå kan vi etter hvert! Vi går og går og går..

Så, nok en gang, videre sørover skulle vi, denne gang til Newcastle, siste stopp før Sydney. Bussen gikk ti på 6 om morningen, så det var opp klokken 5. Trøtte som vi var fikk vi pakkt sekken, hatt oss cornflakes til frokost, og komt oss nedover til busstoppet. Heldigvis var ikke bussen forsinket denne gang, så vi slapp å vente. Etter et par timers kjøring hadde vi et stopp på 45 min der vi kunne kjøpe noe å spise, drikke osv.