Tonga

Tonga 28nov- 6des

Malo e lelei!

Tonga består av 179 øyer, og er stolte av å aldri ha blitt drevet av andre land eller kolonisert på noen måte. Den kongelige slekten går hele 1000 år tilbake.
Det er mest trolig at det var polynesere som bosatte seg på Tonga først, for 3000 år siden, tyske reisende oppdaget landet på 1600-tallet, og den britiske seileren, Captain Cook, reiste innom noen av øyene i 1773 og ble så imponert av hvor vennlige folk var at han kaldte øyene for "friendly islands".
    Folkene på Tonga er veldig kulturelle og kristendommen står sterkt. Alt er stengt på søndager ( utenom tursimesentrer etc.) Alle går i kirken, og det er forbudt med buisness, sport, til og med flyplassen er stengt. Familie betyr alt, og jo eldre du er, jo mer respekt har du i familien. En tongansk familie kan ofte bestå av både foreldre, søskenbarn, tanter og onkler, besteforeldre og gjerne adopterte barn. Kvinnen er den som er høyest på rangstigen, og fars eldste søster er den som skal respekteres høyest. Det er kvinnenes jobb å vaske og lage mat, og mennenes jobb å høste mat, samle kokosnøtter og vedlikehold av hus, bil osv.
    Dødsfall er høytidelig hos det Tonganske folk, og det sørges i lang tid. En kan se på folk at de har mistet noen nære da de går med svarte skjørt, både menn og damer, og har noe som ser ut som en stråmatte rundt seg, bundet med tau, noen ganger helt opp til halsen. Noen kvinner i slekten kutter også av seg håret, mens mennen slipper ut sjegget.

    Nok en gang ble det litt kluss på flyplassen da den ene reisen manglet på papiret. Vi måtte på kontoret og printe den ut før vi kunne sjekke inn. Enda verre var det da jeg ikke følte meg helt bra. Vi sovnet ikke før i 1tiden, og klokka ringte kvart på 4, så tror ikke kroppen min var helt med. Men heldigvis fikk vi sjekket inn og jeg ble i bedre form da vi satte oss på flyet. Da frokosten ble servert, hoppet de over oss, men det var fordi vi hadde endret billetten i gaten for å få seter ved siden av hverandre, så vi gav beskjed og fikk frokost. Heldigvis, da vi ikke hadde spist siden 5 dagen før! Det var en god frokost. Samme som vi fikk på vei til New Zealand med eggerøre, kyllingpølse og igjen hashbrown.
Turen tok bare 2 timer og 50 min, og på vei ned igjen kunne vi se små øyer liggende rundt omkring der ute. Flyplassen i Nuku`Alofa var veldig liten og vi stod en stund i kø for å gå gjennom passkontrollen. Rundt var det massevis av palmer og øde marker. For ikke å snakke om sjø. Da vi endelig ko gjennom passkontrollen, stod bagasjen vår allerede klar, tatt av rullebånde. Utenfor stod de klar og ventet på oss med skiltet "Tonis Guesthouse". Det var allerede supervarmt klokken 11 på dagen, og da snakker vi om veldig veldig varmt! Tropiske 30 grader tipper jeg, så det var veldig klamt. Vi satte oss inn i minibussen og ventet kanskje 20 min før vi reiste da vi ventet på noen andre.

    Veiene var ikke de beste, og det var mye slitne hus som så ut til å snart falle fra hverandre. Det var små butikker over alt hvor de solgte matvarer, og langs veien satt folk å solgt grønnsaker. Etter en stund svingte vi inn på en grusvei. Med tanke på hvor billig det var for oss for ei uke, ble vi litt skeptiske da vi så alle de slitne husene. Men med ingen vits da huset vi skulle bo i var kjempe fint med fine hager. Tonis Guesthouse består av tre byggninger. Blå, gul og grønn. Grønn er den billigste da det er rom med flere senger og den vi egentlig skulle bo i, men av en eller annen grunn, fikk vi det blå huset som er det dyreste, men til samme pris. Så i stede for å dele rom med andre, fikk vi et dobbeltrom med ei svær seng =) Stua ble ommøblert hver dag, tror vaskedama kjedet seg litt.

    Hver dag kjørte de oss til byen som var ca 10 min. Ikke akkurat en by som vi er vandt med. Iallefall litt anderledes nå som vi har vært i storbyer som Sydney og Auckland de siste ukene. I byen fant vi noen kafèer, marked, og ja.. det var vel det. Litt butikker rundt omkring. Etter en time hadde vi vel egentlig gjort det en kunne gjøre der. Ellers kunne en ta bussen rundt på øya til en makspris på ca 8kr. Billiger også etter hvor en skulle.

 De fleste bilene var ganske kræsja, og som regel var lasteplanet fult av folk

Ellers kunne en ta ferja til de forskjellige øyene som ligger utenfor Tongatapu, hvor vi bodde. Den ene dagen tok vi båten ut til Pangaimotu som bare var små 10minutter fra kaien. Det var den billigeste av turene og kostet oss 35 kr per vei. Dette var da et alternativ i stede for å reise på stranden som var et godt stykke fra hvor vi bodde uansett, og hvem vil vel ikke heller ta båten ut på ei øy med krystallklar sjø som er rundt 28 grader? mhm! Vi hadde cheesburger med pommesfrites og salat, første skikkelige måltide siden Sydney, og det var jammen meg et godt et! En boks med heiniken kostet 21kr, og måltidet kostet rundt 60-70kr. Ikke så aller værst ;) Vi gikk langs stranden og samlet shell, og så på den turkise/blå/klare sjøen, samt over til de andre små øyene.

 Nedi for å avkjøle stikkene på leggen

    Alle rommene har myggnett en kan henge over senga, men dette tenkte vi ikke så mye over den første natta, og heller ikke den andre. Men den tredje natten hadde vi det på, og var helste redde det skulle falle av. Den første natten var helt fin, men den andre var forferdelig! Jeg hadde allerede 5 myggstikk på leggen, men brydde meg ikke så mye om det. Plutselig av en eller grunn åpnet jeg øynene midt på natten og trodde jeg så en svær edderkopp på sengekanten. Jeg kvikknet fort til og vekket Andreas og fikk han til å skru på lyset. Men ingen edderkopp å se. Tror jeg tenkte litt mye på kryp osv iallefall da vinduet på rommet vårt skilte oss fra et skurlignende rom og siden vi bodde midt uti bushen. Vi sovnet igjen, men nok en gang våknet jeg og denne gangen var det brått! Noe ekkelt svært krøyp rundt øret mitt i håret og lagte en slags flakselyd så jeg var sikker på det var en møll, men kostet den vekk og hoppet over til Andreas. Jeg hadde ilinger i hele kroppen og vi skrude igjen på lyset. Da så jeg det, dyret som hadde krøpe på mitt venstre øre. En svææææær kakkerlakk som sikker var 5-6 cm stor, krøp over baggen til Andreas. Jeg insisterte på at Andreas drepte den, så han slo den med en sko. Vi trodde begge den var død, men da Andreas så etter den var den borte! Men ikke lenge etter fikk han slått den skikkelig, og vi la nette rundt senga. Senere en dag så vi det hang en lapp på kjøkkenet om at vi burde trekke gardinene for om natten, så nå gjør vi det og passer på at nette er på plass! Natten etter, hadde vi ingen ekkle hendelser...Så begynte jeg å tenke litt på at vi skal bo på stranden på Fiji.. Krysser fingrene for at krypene holder seg på gulvet!
En annen ting er alle løshundene. Det er hunder over alt, og mange av dem er syke. Så en, en dag, som hadde knukket den ene bakfoten så den klarte bare gå på tre av føttene. Noen av de har også sår og ser tørste ut. Stakkar.. Er også en del katter rundt omkring, nen de ser heldigvis ikke så galne ut.
    Må si det er litt rart å ha denne varmen i desember. Iallefall når vi leser på facebook om supperegn og kaldt, snø osv.. Her har det til tider vært så klamt at en har bare lyst å legge seg på rommet og sove til neste dag.
    Tiden på tonga gikk egentlig litt seint siden vi ikke fjorde så mye, men om du gidder er der flere øyer en kan reise ut på, scootere en kan leie, kayakturer osv. Men øya er ikke så stor, så om du leier scooter en dag for eksempel, har du nok sett det meste.
    På fredagen tok vi turen til et hotell en halvtime fra hvor vi bodde der det var buffèt og underholdning på tongansk vis. Det var satt opp av en tonganer som hadde sett faren starte opplegget. Men det ble stengt etter 4 år da faren drev det, og han sa til sønnen at han måtte love å få det gående igjen en dag. Sønnen holdt det han lovet og åpnet igjen, men eyt år seinere kom en tsunami og ødela alt han hadde bygget. Han bygget det opp igjen, og det var nå ett år siden. Han tok inn arbeidsledig ungdom for å hjelpe seg for å gi dem noe å gjøre. Nå var ønske hans at alle vi som var der gikk hjem å fortalte alle om hvor spesielt Tonga er, at alle måtte komme her. Tonga er et fattig land, så de satser på turisme for å få inn penger.
    Vi kjørte et stykke, men svingte etter en stund inn på en grusvei der det var satt opp fakler.

 Så gikk vi ned noen trapper som førte oss ned mellom to fjell og ned på stranden. På stranden var det bygget et hus av tre inntil fjellet. Inne var der bananklaser hengende i taket. Benkene og bordene var laget av tre, og dukene på bordene var palmeblad. De hadde lagt en scene hvor det var live band, hvem sangeren var han som drev greiene. De hadde bar og mange servitører som gikk rundt og passet på at alle hadde det de trengte. Etter en stund med musikk, var det på tide med buffèen. Tellerkene var laget av bananpalmer og var akkurat som en lang skål uten ender. 

Maten bestod av mye løye så det var egentlig bare opp til deg selv hvor modig du var. Selv er jeg blitt litt pysete. Har alltid trodd jeg var en person som var tøff nok til å prøve hva som helst, men nølte ganske mye til noen av tingene. Du kunne velge mellom salat, frukt, søtpotet, noe annet potetgreier, rå fisk i en slags marinade, sjøgress, sjøpølse, potetsalat, kylling, noe kjøttdeiggreier, svin (en hel grilld gris lå på benken og ble skjært stykker av), blekksprut, grilld fisk, noe dessertgreier jeg ikke helt vet hva var lagt av, sikker flere ting også, men mer husker jeg ikke. Svinekjøtte var veldig godt og minnet meg faktisk om julemiddagen. Kyllingen og var fantastisk god. Potetsalaten og salaten var god, frukten var helt fantastisk! Vi fikk også ta en banan av de som hang i taket, og de var iallefall gode, og økologiske faktisk! Nå har ikke vi spist så mye banan på grunn av de skyhøyeprisene i Australia. Betalte 50 kr for to eller tre bananer der. Vi hadde en på New Zealand for der var det billig.
    Søtpoteten var ok, den andre potetgreien smakte ikke så mye.. Den grillde fisken var ikke min smak, selv om jeg elsker fisk, og den råe fisken prøvde vi litt, men var så ekkel konsistens at vi gav begge opp. Så var det sjøgresset da. Det var noen stilker med masse akkurat som bobler på, når du tygget dem var det som om de sprakk i munnen, og det smakte sjø. Ikke mye godt! Andreas smakte først og sa det ikke var så gale, så jeg tok en lang stilk rett i munnen, men det var ikke så lurt... Desserten likte jeg. Var nesten som en deig med noe karamellfarget, søtt rundt som smakte litt kokosnøtt. Andreas smakte kjøttdeigreiene, men suns det var helt greit. Han spiste heller kylling. Blekksprut glemte vi helt å smake, og sjøpølsa gikk vi for å smake, men det var ikke mer igjen så det var tydeligvis populært. Ellers fikk jeg han ene servitøren til å lage en coctail til meg. Jeg ville egentlig ha noe med ananas i, men det var tomt, så han skulle overraske meg. Da han kom tilbake tok han 20dollar for drinken som var i et lite vinglass, og kalte den knockout. Den var lysegrønn og smakte litt koskos når du tok en slurk, men ettersmaken var så sterk at jeg drakk 5 slurker og klarte ikke mer. Så en kan si at
Andreas har vært etter meg en del angående dette. Til og med når vi våknet dagen etterpå spurte han hvordan det gikk med drinken min, knockout-Line...
    Så var det på tide med underholdning og vi ble tatt med inn i ei svær grotte i fjellet. Det var plassert benker, og tepper på bakken om det ikke var nok sitteplasser. Det ble snakking av han som drev det, som faktisk var veldig morsom. Han laget et show med å ta med danserene i snakket sitt som måtte komme frem innimellom. Han ene snakket et spesielt språk som gikk så fort at det var helt utrolig at han fikk med seg tunga. Det var både jenter og gutter som danset, men jentedansen var ganske kjedelig i forhold til guttenes. Men verten sa at jenten på øye kunne vist ikke bevege seg slik som hawaiiske jenter kunne. Så var det tre gutter som danset med brennende pinner. 

Filmet det, så har ikke så mye bilder av akkurat det. Så var klokka halv11 og vi ble kjørt tilbake til Tonis Guest House.
   
Vi hadde tenkt å leie sykkel eller ta buss til en plass hvor det er "blåsehull". Mye av Tonga består av vulkansteiner, så tror det er hull i vulkanfjell under vann, så blåser det vann 18m opp i lufta. Kunne også reist å sett en grotte hvor det er et ferskvannsbasseng laget av naturen, men heller ikke det gjorde vi. Vi har rett og slett bare slappet av. Tatt daglige turer inn til byen for å være på internett og hatt lunsj.

 Så var det ei høne som gikk rundt kafèen, og en katt som også bodde der

    Så var tiden kommet for å reise videre, denne gang til Fiji. Må reise herfra 06:00 i morgen da det tar en halvtime å kjøre til flyplassen. Flyet går ikke før halv10, men de er visst veldig strenge med å være i tide, ellers kan en ende opp med at de ikke slipper deg ombord.
På Fiji skal vi bo de første 5 nettene i Lautoka, de 4 siste i Nadi, mens de 3 nettene i mellom har vi ikke bestemt enda, forhåpentligvis blir det en tur ut på noen av øyene.